Hvorfor gikk det galt for Suel

Første feil ved ankomst

Tolken spurte om hav — Suel visste bare om innsjøer

Da Suel Kassembo ankom Norge som tenåring, ble han satt i ankomstintervju med en tolk fra Kenya. Tolken brukte swahili-ordet bahari — hav — der han burde ha brukt ziwa — innsjø. Suel svarte ærlig: det finnes ikke hav i Burundi. Det stemmer. Men svaret ble tolket som uvitenhet om eget hjemland.

Resultatet: UDI konkluderte feilaktig med at Suel ikke kjente til Burundis geografi, og begynte å tvile på hele historien hans.

Feil klassifisering

Flyktning ble behandlet som asylsøker

Suel flyktet fra Burundi etter at faren, som var politisk aktiv, ble drept — og resten av familien med ham. Etter flyktningkonvensjonen burde han ha blitt klassifisert som flyktning med vern mot retur. I stedet ble han behandlet som asylsøker.

Hadde han blitt riktig klassifisert fra starten, ville han fått opphold — uavhengig av alder.

Språkanalyse

Han snakket feil swahili — ifølge noen som ikke kjente til Buyenzi

En språkanalyse konkluderte med at Suel snakket swahili på en måte som ikke passet med Burundi. Konklusjonen: han var sannsynligvis fra Tanzania og løy om opprinnelsen sin.

Det analytikerne ikke visste: Suels bydel Buyenzi i Bujumbura er befolket av en swahilitalende muslimsk minoritet som snakker to dialekter — tanzaniansk swahili og kongo-swahili. En av analytikerne var fra Kenya og kjente ikke til denne distinkte bydelen.

Kirundi og geografi

Han telte riktig. De sa han tok feil.

UDI ba Suel telle fra 1 til 19 på kirundi. Han gjorde det riktig. Likevel ble svaret hans avvist som feil — uten begrunnelse. Det samme skjedde da han ble bedt om å vise hvordan man hilser på kirundi: riktig svar, avvist.

I tillegg navnga han nabobydeler i Bujumbura, inkludert et område alle lokalt kalte «Uarabuni» — det asiatiske kvarteret. UDI mente dette området ikke eksisterte fordi det ikke stod på kartet med det navnet.

Alderstest og psykisk helse

Røntgenbilder erstattet barnets eget ord

Suel sa han var 16 år. Han hadde ingen papirer — familien var drept, og det ville vært livsfarlig å gå hjem etter dokumenter. UDI gjennomførte røntgenanalyse av håndledd og tenner og fastslo at han var 19 år. Disse metodene har vært omstridt og kritisert for usikkerhet — resultatet varierer med etnisitet og individ. Og håndrot-røntgen har i praksis falt bort.

Samme år noterte en lege ved Vikhammer asylmottak at Suel viste tydelige tegn på PTSD (posttraumatisk stresslidelse) etter det han hadde opplevd. Han anbefalte psykolog «så snart som mulig». Mottaket skulle legges ned, og Suel ble aldri henvist videre. Han fikk ingen behandling — hverken på Vikhammer eller da han ble flyttet til Ulsteinvik.

Endelig vedtak

Utvist — men ureturnerbar

UNE fattet endelig vedtak: Suel fikk avslag på asyl og ble utvist fra Norge. Siden myndighetene ikke trodde på at han var fra Burundi, og han ikke hadde ID-papirer, var han samtidig ureturnerbar. Han befant seg i et juridisk ingenmannsland.

En prest, Jens Prest, forsøkte å hjelpe og tok kontakt med den burundiske ambassaden i Berlin for å skaffe dokumenter. Burundi bar preg av krigen som hadde herjet i landet fra 1993–2005. Det lyktes ikke. Norske myndigheter gjorde ingen egne forsøk på å verifisere Suels identitet.

Et liv i Norge

Skatt, studier og påstander om ukjent adresse

I disse årene bygde Suel seg et liv. Han begynte som frivillig på Runde miljøsenter, gikk gradvis over til fast lønn og betalte skatt. Han tok videregående skole på kveldstid og begynte etter hvert å studere ved Høgskulen i Volda.

Gjentatte ganger hevdet politiet at Suel bodde på «ukjent adresse». Adressen hans var søkbar på 1881 og i Postens systemer. Påstanden ble likevel brukt som argument for at han ikke samarbeidet med myndighetene.

Nye dokumenter

Fødselsattest fra Burundi. UNE ville ikke se.

Advokat Eldhuset i Stavanger mottok fødselsattest og ID-dokument sendt direkte fra burundiske myndigheter. Dokumentene ble videresendt til UNE med tilbud om å svare på spørsmål. UNE tok ikke kontakt og foretok ingen ny vurdering av saken. At Suel skaffet fødselsattest i 2013 som ikke ble vurdert, viser at han har samarbeidet. UDI og PU (Politiets utlendingsenhet) påstår likevel kontinuerlig at han ikke har samarbeidet, men det er usant.

Arrestasjon

Politiet kom til Runde — uten å kjenne til papirene

Politiets utlendingsenhet ankom Runde miljøsenter og pågripet Suel. Han ble sendt til Trandum. Da han spurte om de hadde sett ID-papiret og fødselsattesten han hadde levert inn, svarte de at de ikke visste noe om det. Advokaten hans fikk stoppet utsendelsen. Suel satt på Trandum i én måned, fikk deretter meldeplikt, og etter en stund sa politiet at meldeplikten ikke lenger var nødvendig.

Fellen med passet

«Skaff deg ID, så ordner det seg» — så arresterte de ham

Politiets utlendingsenhet gjennomførte en samtale med Suel på Runde og oppfordret ham til å kontakte den burundiske ambassaden i Berlin for å bekrefte identiteten sin. De sa at saken ville ordne seg om han fikk papirer. Suel gjorde som han ble bedt om. Ambassaden bekreftet identiteten hans og sendte et nødpass — et Laissez-Passer — i posten.

Suel kontaktet lokalt politi for hjelp til å hente det rekommanderte brevet. De sa de skulle hjelpe. To vitner fra støttegruppen var til stede og kan bekrefte at dette ble sagt. I denne situasjonen påsto også politiet at de kjente til at Suels mor bodde i Tanzania sammen med to av brødrene hans, noe som ikke stemmer. Suels mor er død, og han har ingen brødre. Da brevet var åpnet i butikken og de så hva det inneholdt, ringte de Oslo og arresterte ham på stedet. Han ble satt på glattcelle i Ålesund og sendt til Trandum.

Rettssaken

Landinfo visste ikke hva som kjennetegner Buyenzi

I rettssaken vitnet Landinfos Burundi-ekspert. Landinfo skal gi nøytral og korrekt informasjon om land til bruk i asylsaker. Eksperten sa blant annet at det er usannsynlig å bo i Burundi uten å snakke kirundi flytende. Han kjente ikke til at Buyenzi er en bydel med en muslimsk swahilitalende minoritet med egne dialekter og egne sosiale strukturer.

I tillegg ble tolken i retten ikke i stand til å holde følge med et sakkyndig vitne som snakket for fort. Feil i oversettelsen skapte tvil om ID-dokumenter — blant annet ble mellomnavn og fornavn byttet om.

Kirkeasyl og ny dokumentasjon

Tap i tingretten. Kirkeasyl. Og enda mer bevis.

Etter å ha tapt i tingretten ble den midlertidige forføyningen — som skulle sikre at han ikke ble sendt ut mens saken sto på — trukket tilbake. For å unngå tvangsutsendelse søkte Suel kirkeasyl mot slutten av 2023.

I 2024 fremskaffet Suel ytterligere dokumentasjon: dødsattester for foreldre og søster, sendt direkte fra rådhusarkivet i Burundi til advokaten. Den burundiske ambassaden bekreftet at samtlige dokumenter er korrekte. Alt Suel hadde sagt siden 2004 ble nok en gang bekreftet.

Høyesterett og retur

Høyesterett ville ikke ta saken. Pågående konflikt i Burundi.

Høyesterett avviste å behandle Suels sak. Ingen begrunnelse ble gitt. UNE mener det er trygt for Suel å returnere til Burundi. I februar 2025 advarte norske myndigheter mot alle reiser til Bujumbura og omkringliggende områder på grunn av pågående konflikt knyttet til den etniske striden mellom hutuer og tutsier.

Suels far var politisk aktiv og ble drept på grunn av dette. Den samme konflikten ulmer fortsatt. Suel har ingen gjenværende familie der, ingen tilknytning, og har ikke satt foten i landet siden han var tenåring.